De fleste som vil skrive dagbok, har prøvd før. Kanskje fikk du en fin notatbok til jul, skrev fire sider de første dagene i januar, og så ble den liggende i en skuff. Det er helt vanlig. Problemet er sjelden mangel på disiplin. Det er heller at man starter med en idé om hvordan en dagbok skal se ut, og den ideen er for stor.
Senk lista
En dagbokoppføring kan være én setning. Den trenger ikke ha en begynnelse, en midtdel og en konklusjon. Den trenger ikke være klok.
Favorittbordet mitt på kafeen var ledig. Små ting.
Sov lenge. Bestemte meg for å ikke ha dårlig samvittighet for det.
Det er hele oppføringer. Ingen ville kalt dem litteratur, men de sier noe om dagen, og de tok under et minutt å skrive. Hvis du har som mål å skrive én linje om dagen, blir det overraskende ofte flere. Hvis du har som mål å skrive en side, blir det ofte ingenting.
Finn en fast plass i dagen
Det som skiller dem som fortsetter fra dem som slutter, er ofte bare at de har knyttet skrivingen til noe de gjør uansett. Noen eksempler:
- Med morgenkaffen, før du åpner nyhetene
- På T-banen eller bussen hjem fra jobb
- Rett etter at du har pusset tennene
- Når du har lagt deg, før du slukker lyset
Kveldene er mest vanlige, fordi dagen da er ferdig. Men er du helt utslitt om kvelden, kan morgenen være bedre. Da skriver du om gårsdagen, og det er like gyldig.
Ha noe å starte med
Den tomme siden er tyngre enn den burde være. Det hjelper å ha et fast spørsmål eller et fast format å gå til. Noen skriver tre ting de er takknemlige for (se guiden om takknemlighetsdagbok), andre svarer på et par spørsmål om dagen. Vi har samlet en del i spørsmål til dagboka.
Du kan også starte med det helt konkrete: været, hva du spiste, hvor du var. Det høres kjedelig ut, men det løsner ofte noe. Etter «Regnet hele dagen» kommer det gjerne en setning til.
Tål hull i rekka
Du kommer til å hoppe over dager. Kanskje en hel uke. Det er her mange gir opp, fordi de føler at dagboka er «ødelagt». Men en dagbok med hull er fortsatt en dagbok.
Noen ting som gjør det lettere å komme tilbake:
- Ikke prøv å ta igjen alt du har gått glipp av. Skriv om i dag, og la resten være.
- Hvis det er noe fra de tapte dagene du vil huske, skriv det inn på den riktige datoen, kort.
- Ikke kommenter at du har vært borte. «Beklager at jeg ikke har skrevet» er bortkastede ord.
Det viktigste er neste oppføring, ikke den forrige.
Skriv for deg selv
Mange skriver mer forsiktig enn de egentlig vil, fordi de har en følelse av at noen kanskje leser det. Det er naturlig. Men en dagbok er mest verdt når den er ærlig. Det betyr at du må stole på at den holdes privat, enten det er en notatbok med lås eller en app der ingen andre har tilgang.
Og det betyr at du ikke skal skrive for å imponere. Ikke deg selv om ti år heller. Skriv slik du ville sagt det til en god venn.
Les tilbake, men ikke for ofte
Det fineste med en dagbok kommer etter en stund. Du blar tilbake og ser at du har skrevet om kveldsturer nesten hver uke i en måned. At du var bekymret for noe som løste seg. At samme venn dukker opp i oppføringene igjen og igjen.
Å lese tilbake en gang i måneden, eller når et år er over, gir mer enn å lese gjennom alt hver kveld. Avstanden er en del av poenget.
Dagbok i Ownmost
Ownmost er laget for at det skal være lett å skrive litt hver dag. Du trenger ingen konto, og oppføringene lagres bare på enheten din, så selskapet bak appen kan ikke lese dem. Du kan låse appen med kode og Face ID eller fingeravtrykk. Formatet «Fritt» gir deg ett tomt felt, mens andre formater gir deg spørsmål å starte med. Har du gått glipp av noen dager, kan du skrive på en tidligere dato. Og har du gamle dagbøker på papir, kan du ta bilde av sidene, så leser appen teksten på enheten og legger den inn i feltet du skriver i. Gratis kan du skrive opptil 30 oppføringer, og med Ownmost fullversjon er det ingen grense. Du kan prøve det i nettleseren først.